Det gjør vondt

 

• Det gjør vondt å fortelle at en blir slått, og ikke trodd.
• Det gjør vondt å anmelde voldtekt, og bli mistenkeliggjort selv.
• Det gjør vondt å ligge med en som du er tvunget av bakmenn til å ha sex med.
• Det gjør vondt å høre at en sikkert har bedt om å få litt juling.
• Det gjør vondt å høre at en er en sånn kvinne som liker voldelige menn.
• Det gjør vondt å daglig høre at en ikke fortjener å bli elsket, fordi en er så tjukk, ekkel og dum.
• Det gjør vondt å se på at ens barn blir banket opp etter at en har fått en omgang selv.
• Det gjør vondt å ikke se en utvei ut av et helvete en ikke unner sin verste fiende.
• Det gjør vondt å miste vennene sine en etter en, fordi de ikke lenger kjenner deg som den personen du pleide å være.
• Det gjør vondt å dekke over det faktum at du har en mann som du er redd.
• Det gjør vondt å tenke at det ikke nytter å be om hjelp til å komme seg vekk.
• Det gjør vondt å prostituere seg fordi en ikke har penger.
• Det gjør vondt å lese om andre kvinner som til tross for voldsalarm blir drept av sine menn.
• Det gjør vondt å tenke på at en ikke kan leve som et normalt menneske,  fordi all ens energi brukes for å overleve.
• Det gjør vondt å føle at en frarøver sine barn den oppveksten de hadde fortjent.
• Det gjør vondt å vite at samfunnet ikke tar vold mot kvinner skikkelig på alvor.

Derfor roper jeg så høyt jeg kan:

STOPP ALL VOLD MOT KVINNER!

Muslimhets vekket reaksjoner

Vidar Kleppe fra Demokratene.

Da SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge) hadde samling på Festplassen i Bergen lørdag, stilte det ikke opp så mange tilhengere av Tumyr og Kleppe. Derimot kom det flere hundre mennesker som taktfast ropte antirasistiske slagord.

Selv hevder SIAN at de kun bedriver islamkritikk, og at de ikke har noe imot muslimer. De som var til stede, kunne dog med egne ører høre hvordan de såkalte islamkritikerne sto fra scenen eller ute på Festplassen og lirte av seg muslimhets. De kom med generaliseringen som:

* Muslimer har ikke lov til å tenke selvstendige tanker.
* Muslimer får dødsstraff hvis de skifter religion.
* Muslimer holder på å ta over Norge.
* Muslimer er notoriske kvinnemishandlere.
* Muslimer har bragt mer vold til Norge.

Gammel som ung deltok i den antirasistiske demonstrasjonen.

Dødsstraff
Det medfører riktighet at enkelte land praktiserer dødsstraff for frafall fra islam. Det er da også derfor en del muslimer får politisk asyl i Norge, hvor vi har religionsfrihet. De muslimene som kommer til Norge, er for det meste moderne i sin tekning. Det viste seg også da Arne Tumyr satte frem en del ville påstander, men ikke vekket annet enn masse latter fra muslimer som hørte ham.

Gibriel Sirr (helt t.v.) er oppgitt over norsk hverdagsrasisme.

Gibriel Sarr, norskafrikaner som er medlem i SOS Rasisme, ble helt oppgitt da han sto og snakket med en dame fra SIAN, som til forveksling så veldig lik Eli Hagen ut. Hun predikerte ivrig for at alle hans likemenn burde være flinkere til å integrere seg. Da han prøvde å svare, så fikk han ikke skikkelig til orde. Han gikk derfor gladelig med på å svare på noen spørsmål uten at hun hørte på.
- Vet du om noen imamer i Norge som beordrer dødsstraff hvis noen i deres menigheter skifter religion?
- Nei! Jeg har bodd i Norge i 22 år, og jeg har aldri hørt om noe sånt, det skjer rett og slett ikke! En av mine beste venner konverterte nettopp til kristendom, og han er sprell levende. Ingen har tenkt å ta ham av dage, og jeg er fremdeles god venn med ham.

Oppgitt over fordommer
Gibriel fortalte videre at han var oppgitt over den del nordmenn og deres fordomsfulle holdninger:
- Etter at jeg har bodd i Norge i 22 år, og har vært gift med en norsk dame i 20 år, får jeg fremdeles beskjed om å integrere meg bedre. Jeg har fått flere barn med min norske kone, og deltar i det norske samfunnsliv som nordmenn flest. Jeg blir oppgitt. Jeg har studert masse, og liker ikke å bli tatt for å være dum. Jeg blir beskyldt for å komme hit bare for å leve det gode liv. Hvordan presterer nordmenn som har reist rundt i verden i over tusen år for å oppleve det gode liv å si noe sånt? Er det bare nordmenn som skal ha den retten?

Denne karen visste ikke bedre, og gikk bort til SIAN-representantene for å gi dem antirasistisk demonstrasjonsparole.

Nervøs stemning
På et tidspunkt, var det en lettere nervøs stemning. Innsatsleder i politiet, Bård Norheim, informerte om at SOS Rasisme egentlig ikke hade lov til å demonstrere, og demonstrantene ville få beslaglagt megafonene sine om de ikke sluttet å bruke dem.

Politiet fryktet bråk.

En av de fremmøtte spurte om demonstrantene kunne få stå noen meter fra scenen med ryggen til, om de ikke ga en eneste lyd fra seg. Norheim avslo dette, og begrunnet det med at SIAN med sitt lovlige arrangement måtte beskyttes. De fremmøtte som ønsket å høre SIAN sitt budskap, måtte nemlig få lov til dette.

Demonstranten repliserte at hun synes politiets beskyttelsesiver var heller tvilsom. Hun lurte på hvorfor de aldri hadde kommet på strippedemonstrasjonene i Bergen og beskyttet Front Mot Salg Av Kropp (FMSAK) mot diverse truende og ekle personer. Hun kunne vise til at hun hadde vært på mange demonstrasjoner i sitt liv, og aldri fått beskyttelse når hun trengte det.

Arne Tumyr i diskusjon med muslimen Brorwa Haula.

Da Tumyr påsto at muslimene hadde bragt mer vold til Norge, spurte Haula tilbake hvor mye vold Vesten hadde bragt til blant annet Afghanistan. Tumyr måtte innrømme at litt vel mange sivilie liv hadde gått tapt der på grunn av allierte.

Markeringen til SIAN er brudd på rasismeparagrafen. Ytringsfrihet er lov så lenge det ikke krenker nasjonalitet eller religion. Dette er brudd på norsk lov, sier leder Sara Marie Skaug Bjørkly i Bergen SOS Rasisme.

I romantikkens tegn

Petter Nord og Gunn Eliabeth Hauge strålte etter vielsen lørdag 14. august.

Det viktige kommunevalget

Neste år er det kommunevalg, og folk skal gå til urnene og stemme på de politikerne som de tror vil gjøre best jobb. Ut i fra prognoser, er det Erna og Siv som ligger best an. Men vet folk flest hva det vil bety for dem selv hvis man stemmer inn Høyre- og FrP-flertall i enda flere kommuner enn i dag?

I VG i dag kan man lese at Høyre og FrP vil ha kortere sommerferier. Utdanningspolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker, synes det er på sin plass å innføre flere skoledager og flere skoletimer. Og selvsagt synes hun det.

EU-direktiv
Det er vel best å gjøre podene klare for omstillinger, for nye EU-direktiv vil gi både lengre arbeidsdager og svekkede rettigheter for arbeidstakere. Og er det noe som er klart, så er det at Høyre og FrP vil styrke samarbeidet med EU. Hva betyr dette i praksis for den gjengse norske mann eller kvinne? Det betyr en rekke ting:

• Norske bedrifter kan bruke utenlandske, billige vikarer lenger enn før.
• Sosial dumping.
• Den norske arbeidsmiljølov blir svekket, og dermed også arbeidstakeres rettigheter.

I så henseende er det altså klokt å venne den oppvoksende slekt til mer hardt arbeid, og mindre ferie.

100 år med allmenn stemmerett for kvinner
I 1910 fikk kvinner allmenn stemmerett. Stemmerett er et fenomen som i prinsippet er knyttet til demokratiske styreformer og demokratiske forestillinger. Tanken er at de som berøres av avgjørelser, også bør ha rett til å være med på å influere disse. Derfor var det en stor seier for kvinnekampen at en fikk denne rettigheten. Det virker i den sammenheng snodig at Aspaker får støtte fra Loveleen Rihel Brenna, leder i Foreldreutvalget for grunnskolen. Hun poengterer at mange foreldre er frusterte, og viser til at mange barn må klare seg uten tilsyn de siste ukene før skolestart. Hvorfor tenker man da at kortere skoleferier er veien å gå? Hvorfor ser man ikke heller på hvorfor det er så stor forskjell på hvordan norske barn har det i sine sommerferier? Hvis man er klar over hvor viktig ens rettigheter som kvinne er, så burde man vel nettopp forstå hvorfor barnas rettigheter også er det.

- Fattigdom er man­glende mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre, sier Tone Fløtten, Fafo-forsker.

Barnefattigdom
Barna har også rettigheter, men i stil med arbeidstakeres rettigheter, ser det ut som om også barnas rettigheter er på tilbakemarsj. Ihvertfall har barnefattigdommen i Norge økt med 100 % de siste ti årene. Det fører til mange ting, blant annet at de fattigste ikke får være med på hverken ferier eller andre aktiviteter som koster litt penger. Man kan bare spekulere i årsakene, men det er nærliggende å anta at følgende faktorer har spilt en rolle:

• Dårligere velferdspolitikk
• Mindre satsing på stats-/kommunefinansierte tiltak for ungdom
• New Public Managment-styre av skoleetaten

I Bergen kommune har vi de siste årene hatt blått kommunestyre. Det har ikke kommet hverken de eldre, barna eller vanlige folk mest til gode, tvertimot har man her prioritert lette i eiendomsskatt. Det jubler de mest priviligerte for, mange av dem allerede nullskatteytere. For oss andre som pliktoppfyllende betaler vår skatt, så lurer vi på hvordan det skal ende. Må vi til slutt ta en kronerulling for de stakkars kaksene som ikke har råd til å være med på å betale for skoler, infrastruktur eller velferdstilbud?

La barn være barn. Hvis noen går uten tilsyn noen uker før skolestart, bør man heller se på hvorfor deres rettigheter ikke blir fulgt opp.

Opportunistiske FrP

Siv Jensen synes at Terje Riis-Johansen skal gå av.
Samtidig kan man finne det forunderlig at det kommer fra nettopp henne. Ihvertfall hvis man kjenner til FrP sin energipolitikk.

Der kommer det nemlig tydelig frem at en ønsker minst mulig statlige restriksjoner når det kommer til konsesjoner og utbygging av kraftverk. Man er rett og slett dum hvis man innbiller seg at FrP hadde tatt større miljøhensyn i Hardanger-saken:

* FrP vil:
Bygge ut mer vannkraft og gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk uten omfattende konsesjonsbehandling. (Sitert fra deres partiprogram.)

Troverdighet
Med tanke på ovenstående, ville faktisk FrP virket mer troverdig om Siv hadde støttet Riis-Johansen. Istedenfor lever de opp til sitt rykte om å være det mest populistiske og opportunistiske partiet Norge noensinne har sett. Så lenge det norske folk mener noe, så er FrP rask til å snu på hælen og skifte mening. Partiprogram til tross.

Det skal bli spennende å se om de endrer på sitt partiprogram i forhold til energipolitikk, ihvertfall ettersom vi neste år skal ha kommunevalg. Hvis ikke, bør de tenke seg om før de kritiserer olje- og energiministeren. For oss som hele tiden har ment at naturvern er viktig, så er det imidlertid helt greit at Siv driver og sparker beina under både seg selv og Riis-Johansen. Det vil gjøre det enklere for mer troverdige politikere og nå frem med sitt budskap.

Rødt Nytt Bergen debut

Fredag 6. august mellom klokken 1600 til 1700, gikk pulsen noen hakk fortere enn den vanligvis gjør. Første nummer av Rødt Nytt Bergen ankom kontorlokalene til Rødt, og både Arild Borgen, Torstein Dahle og undertegnede (som også er redaktør) kjente at vi var oppspilte.

Veien til utgivelsen var litt brokete ettersom alt bortsett fra trykking, er gjort på dugnad. Det dukket helt uforutsette ting opp, alt i fra pc-kollaps, til sykdom. Men nå er avisen endelig ferdig, og nå gleder vi oss alle til å dele den ut i nabolag eller på stand. Vi ble nemlig fornøyde da vi tok den nøyere i ettersyn. Det den ikke har av sideantall, tar den definitivt igjen på innhold.

Torstein Dahle

Lørdag 7. august fra klokken 1200 vil blant andre Torstein Dahle og jeg stå på Torgalmenningen og dele ut avisen til de som måtte ha lyst på et premierenummer.

Ymse bilder

Rødt Nytt Bergen Debut, fredag 7. august 2010.

Min far Terje fikser noen råtner planker på altanen.

Viva Espana!

Berit Moe var nervøs flere ganger under finalekampen.

Da Spania scoret var smilet på plass.

Her blåser dommeren kampen av, og Spania er verdensmestere i fotball.

Oransje farge til tross, heiet Kjetil Dale på Spania. Dette er nemlig en Barcelona-drakt.

Etter kampslutt feiret spanske supportere med stil i Bergen by.

Glade spanjoler gikk ut i bilveiene og jublet.

Spanske supportere begynte å leke tyrefekting med bilene ved Fisketorget. Bilistene svarte med å tute og smile.

Hardangeraksjonist Rolf Sejersted og daglig leder ved Havariet, Inger-Lise Høgset, var lite fornøyd med resultatet. Inger kunne etterpå avsløre at hun egentlig hadde holdt med Spania.

Denne Nederland-supporteren labbet like så godt hjemover etter kampslutt.

Overdosebyen Bergen

Foto: Bergensavisen

For et år siden lovet politikerne i Bergen bystyre å ta affære med problemene rundt byens narkomane. Bergensavisen avdekket tilstander i Nygårdsparken som var alt annet en bra. Et år etter er det ingen bedring å spore.

Siste dagers reportasjer i Bergensavisen om Nygårsparken, har ikke vært hyggelig lesning, men allerede i januar kontaktet avisen helsebyråd Christine Meyer på grunn av den manglende oppfølgingen. Hun sa at hun hadde dårlig samvittighet. Samtidig presterte hun å si at forholdene i Nygårsparken var Grønn etat sitt ansvar.

Dårlig løsningsfokus
Meyer og hennes politiske støttespillere i bystyret hadde sett for seg at en skulle begrense de narkomanes bruk av Nygårdsparken til inngangen ved Villaveien. Kommunen skulle innrede parken på en mest mulig lempelig måte for at dette skulle skje.

«Forholdene skal legges til rette for brukerne på bestemte steder i parken (sittebenker, bosspann, leskur m.m.). I tillegg skal kommunen fjerne benker og andre naturlige oppholdssteder der det ikke er ønskelig at de narkomane oppholder seg».(Sitat fra Samarbeidsutvalget sin rapport)

Leder i Grønn etat kunne klargjøre at hans avdeling hadde gjort sin del. De hadde satt opp to benker og et bosspann.

Selv mennesker uten dybdekunnskap om rusproblematikk, fatter at det må mer enn noen benker og bosspann til for å rydde opp i rusmiljøet i Bergen.

Hvis man har et så dårlig løsningfokus som er avslørt i Samarbeidsutvalget sin rapport, så er det ikke rart at tingene ikke bedrer seg. Overdosetallene bare fortsetter å stige, og det kan likevel virke som om en del politikere er mest opptatt av at de narkomane må usynliggjøres fremfor å hjelpe dem. Om de havner på kjempedyre hospits uten tilsyn, får så være.

Norge har ingen grunn til å være stolt

Barn er også i flukt fra krig og nød. Her er det berømte bildet av Sharbat Gula, tatt i en pakistansk flyktningeleir i 1985. (Foto: National Geographic/Steve McCurry)

Det er ingen grunn til å være fornøyd med oss selv, selv om vi tar imot en del krigsflyktninger. Faktum er at de asylantene som kommer til Norge, får altfor dårlig oppfølging.

De stappes gjerne sammen i militærbrakker som ikke lenger er i bruk, og gjerne i grisgrendte strøk. En ser heller ikke på sammensetningen av flyktninger. Man putter gjerne befolkningsgrupper som hater hverandre inn i samme leir, og så forventer man at de bare skal være glad for at de har tak over hodet og får mat. Både norske psykiatere og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har rettet kritikk mot de norske mottakene.

Barnepsykolog Magne Raundalen har hjulpet mange barn med krigstraumer, men han er en mann alene, og favner ikke om alle som trenger hjelp. Hvorfor er det ikke flere som får oppfølging fra psykologer?

Som presiden i den norske UNiCEF-komiteen, har Magne Raundalen besøkt de fleste krigsherjede land og hjulpet barn som bærer på krigstraumer: -Det er ved å gå gjennom de vonde opplevelsene i detalj at samtaleterapi kan lindre og lege, sier han. (Foto: NRK)

Traumer
Mennesker som har opplevd krig og død på nært hold, får ofte sterke reaksjoner i ettertid. Det kalles for seinskader og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Selv om man har kommet fra Kongo eller Sierra Leone med livet i behold, så er det ikke slik at sårene fra krigen er leget med en gang man setter føttene sine på norsk jord. Nå kropp og sjel er krenket, så trenger man oppfølging og omsorg.

Hva forårsaker posttraumatisk stressforstyrrelse?

Posttraumatisk stressforstyrrelse kan utløses etter alle hendelser som oppleves som livstruende, skremmende eller grufulle, uansett varighet. Plutselige hendelser, og mangel på kontroll over situasjonen, øker risikoen. Det er vist at personer som på forhånd har nervøse plager har tydelig økt risiko for å utvikle posttraumatisk stressforstyrrelse. Økt risiko er det også hvis man befinner seg i et fremmed og utrygt miljø, eller hvis man opplever et stort tap i tilknytning til situasjonen, for eksempel at nærstående personer omkommer. (Kilde: Norsk Helseinformatikk)

Barn som opplever krig på nært hold, bærer preg av det. De trenger mye mer oppfølging enn de gjør i Norge. Her to flyktningebarn i Baghdad.

Opprør på asylmottak i Norge
Når man så leser om opprør på asylmottak i Norge, er det dessverre lett for mange å kalle dem for alt fra utakknemlige og frekke lykkejegere. Hadde man sittet seg ned og snakket med en og hver av dem som har protestert, så er jeg villig til å vedde ganske mye på at deres protest handler om mye mer enn avslag på søknad. Fagfolk enige om at det er økt fare for PTSD hvis man befinner seg i fremmede miljø. Glemmer vi at de som søker asyl i Norge alle befinner seg på fremmed jord? Jeg skulle virkelig ønske at VG og andre aviser begynte å drive med litt mer undersøkende og grundig journalistikk, for pressen er en sterk meningsbærer i det norske samfunn. En og enhver burde vise mer forståelse for mennesker som har opplevd grusomme ting. Om det er slik at vi ikke klarer å hjelpe alle, så bør vi i det minste klare å behandle dem alle med respekt.