Den brysomme mobilen


Våren 2008 skrev jeg et åpent brev til barne- og likestillingsminister Huidtfeldt om forskjellige dilemma ved regelverket rundt mobilbruk på barnevernsinsitusjoner:

På samtlige barnvernsinstitusjoner i landet er mobilbruken blant dem som bor der et gjennomgående og repeterende problem. De bruker den på sen slik måte at den går ut over nattesøvnen, og det er ikke få som ikke orker å stå opp dagen etter for å gå på skole. Mange bruker den til å sende meldinger seg i mellom inna i institusjonene, for å avtale å stikke ut om natten, for å skaffe dop, eller for å sende deprimerende meldinger til hverandre – som igjen fører til selvskading i mange tilfeller. Atter andre bruker mobiltelefonene sine for å formidle og/eller selge seksuelle tjenester. Likevel har vi ikke lov til å ta telefonene fra dem når de skal legge seg, for da krenker vi deres rettigheter.

Hvilke foreldre tar ikke mobilen fra barna sine hvis den fører med seg så mye negativt? Det er meget frustrerende å forsøke å hjelpe barnevernsbarn, men ikke ha redskapene til å gjøre det.
I følge jussen skal man vurdere individuelt. Stipendiat og ekspert på barnerett, Elisabeth Gording stang, mener det fortsatt kan være mulig å nekte ungdommer på en barnevernsinstitusjon å bruke mobiltelefonen om natten. Men det kan ikke være en generell husregel. Hun sier at i utgangspunktet skal ungdommene kunne bruke telefonen fritt.
Likevel står det i departementets egne merknader til rettighetsforskriften at «Fordi institusjonen utøver den daglige omsorgen for beboerne under oppholdet – på samme måte som foreldrene – ha adgang til å regulere telefonbruken ut i fra sitt omsorgsansvar.»
Det betyr at institusjoner kan sette begrensninger overfor den enkelte hvis det behøves, men det kan ikke være en fast regel som gjelder alle, selv om det sikkert er enklest for institusjonen.

Barn på institusjon er svært opptatt av å få lik behandling. Det hadde blitt en huskestue uten like om vi skulle begynt å ta fra noe mobiltelefonene klokken 23, men ikke alle. Det å bruke skjønn blir også meget vanskelig å gjennomføre i praksis. Hvordan skal man bevise at det er ungdom A eller ungdom B som får dop inn på institusjonen? Hvordan kan vi påstå at det er A og ikke B som holder den andre våken med sms? En vikler seg bare inn i diskusjoner som ikke er konstruktive.
I det siste har trenden vært at ungdommene der jeg jobber blir liggende og sove til kl klokken 11, 12 eller 15. Det er ikke fordi vi ikke prøver å få dem opp, men fordi de er for trøtte. Er det meningen at det skal være slik?

Barnevernsloven er klinkende klar: «Barnevernstjenesten skal, når barnet på grunn av forhold i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f eks…skal barnevernstjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid…»
På den ene siden skal man altså sørge for at barna har et dagtilbud, men en har ikke lov til å sørge for at det er ro om natten.
Alle som bor på barnevernsinstitusjoner har et stående tilbud om at de kan få låne hustelefonen døgnet rundt, hvis de skal ta viktige telefoner. Kan det ikke da være mulig å åpne opp for at alle mobiltelefonene kan kreves inn ved leggetid?

Med vennlig hilsen
Anna Kathrine Eltvik
(miljøterapeut)

Det var ikke før LO tok saken i sine hender påfølgende høst at noe begynte å skje:
http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/article3808779.ece

Folk begynte å snakke. Våren 2009 tok Huidtfeldt ordet i både Stortingssalen og i Vandrehallen, og innrømmet at mine forslag til problemløsning egentlig var innlysende riktige. Og når Huidtfeldt hadde innrømmet dette, så våget flere barnevernsinsitusjoner å bekjenne at de også hadde problemer:
http://www.ba.no/nyheter/article4372160.ece

Men hva har egentlig skjedd? Jeg fikk et brev fra Barne- og likestillingsdepartementet at nye rettighetsforskrifter var på vei, og at de i tillegg skulle trykke et hefte som tydeliggjorde hvordan ansatte i barnevernet skulle forholde seg til mobilbruk blant beboerne. Det ble sagt allerede for et år siden, men enda har ikke noe dukket opp. Så må man ha en runde til i media før noe faktisk skjer?

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere liker dette: