Et gufs fra 1851?


Mellom 1814 til 1851 het det i den norske grunnlov paragraf 2 at

«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»

Henrik Wergeland, som ellers var en stolt nordmann på mer enn en måte, så på Jødeparagrafen som en skamplett i den folkerettslig utformede Grunnloven. Det ble derfor for ham en fanesak, og i 1839 forfattet han et forslag til lovendring. Han gumenterte med at grunnlovsbestemmelsen var forankret i fordommer, og at den ikke hadde noe juridisk ankerfeste. Med unntak av nynazister, er det neppe noen som ønsker at man skal ha grunnlovsfestet adgangsnekt til kongeriket Norge for jøder. Og Siv Jensen vil det slettens ikke.

Men hvordan er det i det hele tatt mulig å på et prinsipielt grunnlag avskrive Jødeparagrafen, men samtidig anmode om at inngangsporten til vårt kjære land skal være så smal som mulig for muslimer? Møter man ikke seg selv i døren her?

Jødene ble utsatt ikke bare for diskriminering, men også forfølgelse. Mange stemplet dem som en egen, uheldig rase. De skulle visstnok være født med mindreverdige karaktertrekk som sluhet, grådighet og upålitelighet. Man viste til jødenes utlendighet i svært mange land, og selv om de ikke eide store landområder, var mange av dem meget vellykkede forretningsmenn. I nedgangstider ble de lett gjort til syndebukker. Avisene lagde gjerne karikaturer av jøder med usympatiske trekk og store neser. I dag er det politisk ukorrekt å innta holdninger i nærheten av dette, og vel og bra er det. Spørsmålet blir likevel innlysende:

Har vi ikke lært noe av historien?

Muslimer i Norge møter i dag en rekke fordomsfulle beskrivelser. Jeg ramser opp:

  • De kommer hit bare for å utnytte systemet.
  • De behandler alle kvinner som dritt.
  • De er skitne.
  • De voldtar.
  • De bruker rotter og katter i kebabene de lager.
  • De er griske og late.
  • De omsetter narkotika som ingen andre.

Jeg ser ikke bort i fra et det finnes en eller annen muslim som utnytter systemet. Noen av dem er sikkert skitne også, og kan finne på å voldta kvinner. Jeg har heller ikke tenkt å nekte på at det kanskje finnes muslimer som både er griske og late, og som driver med kynisk narkotikahandel. Jeg har mine tvil om de bruker katter og rotter i kebabene de selger, men for ordens skyld skal jeg gå med på at det kanskje har skjedd. Men det er en vesentlig forskjell å si at noen gjør det kontra alle.

Jeg har i mitt liv møtt på en god del duster. De fleste av dem har faktisk hatt norske aner. Jeg har møtt på noen muslimer også som kommer inn under den lite ærefulle kategorien, men faktisk er de aller fleste av dem som jeg har møtt på svært hyggelige. Og ikke bare er de hyggelige, men de tar de drittjobbene som nordmenn ikke gidder å ta. Selv min kjære prestebestefar som ble 102 år gammel, var takknemlig for at noen ba i retning av Mekka da han kom på gamlehjem. Ellers hadde han fått dårlig stell der.

Er det ikke på tide at nordmenn tar klar og tydelig avstand fra politiske innspill som er tuftet på fordommer og intoleranse? Seks år etter at Wergeland døde forsvant Jødeparagrafen. Jeg håper at jeg fremdeles lever den dagen man slutter å snakke om dem og oss.

Reklame

Én kommentar to “Et gufs fra 1851?”

  1. John W. Says:

    Jeg tror du er litt ensidig. Her er et lite bidrag som kanskje kan hjelpe deg til å bli noe mer nyansert i dine betraktninger:

    Er de integrerbare? http://interaktiv.vg.no/mobil/vis.php?id=561939
    Er de ærlige? http://m.vg.no/artikkel.php?artId=10004933
    Er de lønnsomme? http://interaktiv.vg.no/mobil/vis.php?id=555649

    Hvis du vil bli noe mer nyansert da? Det er kanskje på tide å innse at «like barn leker best». I USA har de forsøkt integrering av raser siden 1500 tallet. I New York, verdens «etniske smeltedigel», er det fortsatt gettoer med svarte og gule. Indianerne holder seg fortsatt for seg selv i sine reservater i nord-Amerika etter 500 år.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere liker dette: