New Public Managment og velferdsstaten Norge


New Public Managment er et begrep som beskriver en rekke reformer som vi har sett innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet. Hovedmålet er å øke effektiviteten og kontrollen myndighetene har overfor offentlig sektor. En mener at mer markedsorientering vil føre til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder, og det uten negative bieffekter i forhold til andre mål og vurderinger. Virkemidler som har vært i bruk er:

  • Konkurranseutsetting (åpne anbudskonkurranser), innlemmet i den norske EØS-avtalen siden våren 2009
  • Privatisering (private får overta vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært offentlig)
  • Internprissetting (det økonomiske ansvaret desentraliseres)
  • Stykkprisfinansiering (offentlig støtte er avhengig av antall brukere)

Både sykehus, gamlehjem og psykiatriske sykehus har merket konsekvensene av NPM. Jeg har valgt å se nærmere på hva det har hatt å si for skole- og barnevernsetaten:

Lik rett til utdanning?
I skolene har stykkprisfinansiering slått særdeles uheldig ut. For hver elev som faller fra, taper skolen 40.000 kroner. De skolene som har størst frafallsprosent, er dem som hører hjemme i de fattigste bydelene. Det resulterer i at forskjellen mellom fattige og rike bare øker. Når man egentlig skulle lagt ned krefter i tilpasset og alternativ undervising for å følge prinsippet om lik rett til lik utdanning, så gjør man det motsatte. De fattigste skolene får stadig mindre midler, og gir således et dårligere og dårligere tilbud til sine brukere. Vil vi ha en slik utvikling i den norske skole?

Barnevernsbarn på anbud
I barnevernet må private barnevernsinstitusjoner annethvert år gjennom en anbudsrunde. Organisasjoner og private aktører konkurrerer om å gi omsorg til barn i krise til lavest mulig pris. Dette er av svært mange grunner ikke etisk forsvarlig. Kampen om inntekt overskygger viktigheten av kvaliteten, og i et velferdssamfunn kan man ikke være bekjent av slikt. Igjen er det de fattigste i samfunnet det går ut over.

I det offentlige barnevernet ser det ikke spesielt mye bedre ut. Bare på Vestlandet i år, skal BUF-etat spare 200 millioner kroner. En har begynt å legge ned offentlige institusjoner med hard hånd, og på Bergen Akuttsenter for Ungdom har ledelsen gitt beskjed om at ingen ansatte lenger er trygge. 2 av 4 avdelinger skal legges ned. Sentrale politiske myndigheter har bestemt at man skal bruke færre institusjonsplasser, og heller satse på familier som kan avse plass til barnevernsbarn i krise. Stavanger fikk kjenne sparekniven i fjor, og man påstår at det har gått over all forventning.

Men, hva vil komme til å skje når:
– familiene sprekker fordi det er tøffere enn de hadde forventet å huse barn med adferdsproblemer.
– en konkluderer med at et en del barn ikke passer til å bo hjemme hos noen i den fasen de befinner seg i.
– de institusjonene som er tilbake opplever enda større overbelegg og underbemanning
– køene for barn i krise som trenger hjelp, bare blir større og større

Forslag:
I dag må barn med vidt forskjellig problematikk bo på samme institusjon. Det har blant annet ført til en rekke russkandaler som en har kunnet lese om i pressen, ettersom flere barn får opplæring i rusbruk under barnvernets omsorg. Det er heller ikke bra at såkalt mentalt friske barn må leve sammen med andre som virkelig sliter. Det er med på å gjøre den enkelte ungdoms hverdag både uforutsigbar og vanskelig.  Derfor er det viktig å være mer individorientert og mindre pengestyrt. Prisen for at vi gjør det motsatte, er det fremtiden som må betale.

Istedenfor å bygge ned det offentlige tilbudet, burde man heller satse på å bygge ut og få mer spesialiserte institusjoner, tilpasset den type hjelp det enkelte barn trenger.

2 kommentar to “New Public Managment og velferdsstaten Norge”

  1. Morgan Says:

    Godt skrevet,jeg har lest lignende artikler om dette. Det er trist å se hvor Norge er på vei hen,oljemilliardene ødelegger mer enn de gjør godt!

    • annakathrine Says:

      Takk Morgan. Ja, det er trist. Jeg tenker på alle dem som blir stående i kø som trenger hjelp. Folk som lider bør få den hjelpen de trenger, uten at noen sitter og peker på kalkyler og produksjonsenheter. Enkelte begrep sømmer seg best å bruke på kneip og loff, ikke levende mennesker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere liker dette: