Åpent brev til barneombudet og Lysbakken


Åpent brev til barneombud Reidar Hjermann og barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

I desember i fjor ble det avslørt i boka ”Barnefattigdom” av Tone Fløtten at barnefattigdommen i Norge har økt med nesten 100 % på bare ti år. Mens det i år 2000 var en av førti barn som levde under fattigdomsgrensen, så er det i dag nesten en av tjue som har det slik. Dette er alarmerende, og problemet sitt omfang, gjør at det angår oss alle.

Fattige barn opplever blant annet:

  • ikke være med på leirskole
  • mobbing på grunn av klesstil
  • utestengelse fra idrett og kulturaktiviteter
  • skam fordi de merker de er annerledes
  • å dekke over sin egen fattigdom, de forteller f eks ikke til de hjemme at de er invitert i bursdagsselskap , nevner ikke at de har lyst på mobiltelefon, sykkel eller nye klær
  • for høyt stressnivå til å følge med på skolen eller mestre hjemmelekser
  • isolasjon
  • å ikke dra på ferie

Norge bryter FNs barnekonvensjoner:
”27. Levestandard
Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte.”

Ettersom staten bryter FNs barnekonvensjon, så er det naturlig at barneombudet ser nærmere på saken. De barn som lever i fattigdom, bør få den økonomiske hjelpen de trenger fra Staten og kommunene til å kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre barn. Hvis de har foreldre som ikke evner å ta kontakt med rette instanser for å sikre barna den hjelpen, bør barna selv kunne ringe et telefonnummer, hvor de får den hjelpen de trenger. Kan Barneombudet være villig til å fronte en kampanje, og informere barn som opplever fattigdom om hvilket telefonnummer de kan ringe?

SV har i en årrekke hatt på sitt partiprogram at de vil fattigdomsproblemene til livs, så derfor oppfordres Audun Lysbakken til følgende:
Kan det lages et elektronisk aktivitetskort som kan benyttes til å betale for kultur- og idrettsaktiviteter for de av de fattige barna som ønsker å delta i fritidsaktiviteter? I idretten ligger det allerede inne masse penger, det handler bare om at man skyver noen av pengene nedover i hierakiet. Man løser ikke alle problemene for de fattigste, men det er en god begynnelse.

Anna Kathrine Eltvik
(miljøterapeut i barnevernet og styremedlem i Bergen Rødt)

Bergen, 20.03.2010

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere liker dette: