Demonstranter i sorg og sinne

Søndag 30. mai stormet  israelske soldater nødhjelpskipet Freedom Flotilla, og drepte hele ni fredsaktivister. I tillegg kom alle dem som ble skadet. Det var derfor ikke vanskelig å bestemme seg for å delta på demonstrasjon i Bergen dagen etter ved Den blå steinen.

Der traff jeg plutselig en gammel venn fra Israel. Jeg lurte på hva i alle dager han gjorde der, men fikk fort klarhet i det. Han tok kraftig avstand fra handlingene til sitt fedreland, og virket både oppgitt og sjokkert.

Juval fra Israel var sjokkert.

Et vakkert øyeblikk

– Dette er helt jævlig, sa han.

– Benjamin Netanyahu har begått politisk selvmord med dette her, og jeg fatter ikke hva myndighetene i Israel innbiller seg! At de tør! At de tør!

Rundt oss sto flere mennesker som kjenner noen av dem som var ombord på båten. De gråt. De kikket tomt ut i luften. Og de var sinte. Midt opp i alt, følte jeg likevel at jeg var til stede i et vakkert øyeblikk, og det på grunn av min israelske venn. Han plantet litt håp i meg i kveld.

Ikke så gammel denne karen her, men den yngste ombord på nødhjelpbåten var bare et år.

Trude Koksvik Nilsen fra Rødt holdt en gripende appell, og høstet stor applaus da hun krevde økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel.

Det gjorde imidlertid ikke den blå blokken i Bergen sitt bystyre. Høyre, KrF og FrP hadde stemt imot et forslag fra SV-politiker Miljeteig om å ta pause for at de politikerne som ønsket å delta i demonstrasjon, kunne gjøre det.

Leder i SV Bergen, Sara Bell, poengterte at det staten Israel holder på med er terror.

Boikott Israel, og opphev blokaden! Kravet fra de fremmøtte var unisont.

Reklame