Straffedømte skal ut igjen i samfunnet


Kvinnelig innsatt skrev et sterkt innlegg i BA den 29. september.  Nedskjæringer og dårlig økonomi hos Kriminalomsorgen har førte til færre og færre fengselsbetjenter på jobb.

Hun skriver:

«De mannlige innsatte ble prioritert siden de var i flertall, mens vi kvinner gikk fra å få bruke luftegården fem ganger i uken til kun tre. Begrunnelsen var at det ikke var betjenter nok på jobb til å kunne følge oss ut. Følgene ble enda mer innlåsing på cellene. Sosialt samvær med andre innsatte ble det mindre og mindre av.»

 

Skjermbilde 2019-10-02 kl. 11.05.51

Fengselsbetjentene er heller ikke fornøyd med situasjonen. Farukh Qureshi, leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening, ga uttrykk for følgende i Aftenposten 27. mars 2019:

«Konsekvensene er mindre tid til den enkelte innsatte, utilstrekkelig tilsyn der det er mer enn én innsatt til stede, mindre aktivisering, stengte verksteder og arbeidssteder for innsatte, mer isolasjon, begrenset med oppfølging av rusproblematikk og andre utfordringer.»

Qureshi forteller videre om hvordan sikkerheten er blitt dårligere i fengslene både for ansatte og innsatte. Det har blitt et mye tøffere miljø med flere trusler og mer vold.

I 2015 iverksatte regjeringen avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det er den som ført til at Kriminalomsorgen har fått 150 millioner kroner mindre i statsbudsjettet. Selv om alle innsatte har fått det verre, er det kvinnene som det går mest ut over. De får færre dager i luftegården per uke og mindre samvær med andre mennesker. Dette er diskriminering og urett satt i system av et fengselsvesen som må velge mellom pest eller kolera.

En kvantitativ studie gjennomført i tre kvinnefengsler i Norge viser at seks av ti kvinnelige innsatte (57 prosent) har vært utsatt for seksuelle overgrep i voksen alder, fire av ti (42 prosent) også vært utsatt for seksuelle overgrep som barn (Fontene Forskning). Det er en sterk sammenheng mellom det å være skadet på grunn av vold i nære relasjoner og søken etter trøst i rus. Derfor kan man konkludere med at mange innsatte burde fått traumebevisst omsorg og profesjonell rusbehandling fremfor isolasjon og påføring av traumer. De blir svært syke under fengselsopphold om de ikke var det fra før.

Norge er på ingen måte tjent med at de som skal ut igjen i samfunnet blir soningsskadet på denne måten. Det sier seg selv. Begrepet rehabilitering blir en vits. Derfor ender nok også mange opp med å gjøre kriminelle handlinger igjen også.

I 2015 sa justisminister Anders Anundsen at regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetstiltak ikke skulle gå ut over tjenesteproduksjonen. Like etterpå laget han en video om seg selv og sin egen fortreffelighet på skattebetalernes regning. Det er ikke annet enn latterlig og frekt.

Nå får regjeringen hoste opp ekstra midler til fengselsvesenet. Noe annet er ikke akseptabelt. Og så får de slutte å bruke begrep som tjenesteproduksjon. Det er mennesker det er snakk om.

 

Anna Kathrine Eltvik

Pårørende til tidligere innsatt

(Dette innlegget står på trykk i BA onsdag 2. oktober 2019.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere liker dette: