Posts Tagged ‘miljøvern’

Oljen vil gjøre at Norge blir saksøkt

juli 12, 2019

Miljøorganisasjonen Urgenda saksøkte den nederlandske stat på vegne av 900 nederlandske borgere, fordi de ikke lenger ville leve med utslippene fra landets oljeindustri. I oktober i fjor kom den endelige kjennelsen, og den nederlandske staten tapte.

Innen 2020 må staten sørge for at utslippene er 25 % lavere enn nivået i 1990. Det er garantert at Norge står for tur om ikke kursen endres. Jordklodens tålegrense er på vippepunktet, og vi ser allerede de skremmende konturene av hva mennesker om hundre år må komme til å leve med. Mange forestiller seg at det sorte gull er det eneste som vil redde vår velferd, mens det som i virkeligheten kan redde oss er å satse alt på fornybare energikilder. Det vil i den sammenheng være behov for samme yrkesgrupper som man finner i Nordsjøen, så folk som er redde for jobbene sine, kan slappe av.

De fem største oljeselskapene i verden bruker hvert eneste år 1,7 milliarder kroner på lobbyvirksomhet, og får på den måten politikere som forsinker, kontroller eller motarbeider reformer som er ødeleggende for industrien. Vi snakker om verdenshistoriens mest innbringende sektor, og mektige mennesker som vil beholde sine penger og sin posisjon.  Verden trenger ikke opinionsdannere som lar seg bestikke på denne måte. Verden trenger flere politikere som forstår at vi mennesker tilhører jorden og ikke omvendt. Voksne som planter gulrøtter på busstoppene sammen med aktivisten Greta Thunberg og hennes venner.

Vedfyring ikke det største problemet

I følge NASA, United States Environmental Protection Agency (EPA) og International Energy Agency (IEA), er strømforbruk det største miljøproblemet globalt sett, og står for 13,31 milliarder tonn med CO2-utslipp årlig:

«Når du tenner lampen eller søker på Google, bruker du strøm. Og på tross av de siste årenes store framskritt innen vindmøller, vannkraft og solenergi, står brenning av kull og gass fortsatt for det aller meste av den globale strømproduksjonen.»

95 % av drivstoffet vi bruker på transport, stammer fra fossilt drivstoff. Biler, båter og fly slipper årlig ut 7,87 milliarder tonn CO2, og tar dermed andreplassen.

Industri slipper ut 6,11 milliarder tonn CO2 hvert år, mens utslipp fra husholdninger (ved og oljefyr) utgjør 2,72 milliarder CO2 utslipp. Gruppen som kalles for «annet», slipper årlig ut 2,11 milliarder tonn.

Katastrofale følger

Verdenshavene tar opp 30 % av utslippene, mens plantene tar opp omtrent 25 %. Det siste tallet er synkende. I Brasil som har fått en president som er klimaskeptiker, sages det hvert femte minutt ned en fotballbane med regnskog. Tilstandene i nabolandene er ikke mye bedre. Måten vi mennesker forvalter naturressursene våres på, forverrer drivhuseffekten. Forsvinner jordklodens lunger, havner enda mer av CO2-en i atmosfæren.

Skjermbilde 2019-07-12 kl. 10.53.56

Skjermdump fra nettsidene til NRK.

 

I dokumentaren «Klimakrisen» med David Attenborough, får man et godt innblikk i hvilke konsekvenser det vil få for oss alle om jordkloden varmes ytterligere opp. Det vil få katastrofale følger for matvareproduksjonen, blant annet fordi det vil bli større ørkenspredning. Også dyreliv berøres. I 2018 døde det over 11 000 flaggermus i en koloni i Kearns (Australia) på grunn av hetebølge, og en innsatsstyrke klarte bare å redde 350 individer. Dette var en menneskeskapt katastrofe. Økosystemet kommer dessverre til å bli utsatt for mye mer i årene som kommer.

Stadig flere klimaflykninger

Klimaskeptikere er paradoksalt nok ofte også innvandringsfiendtlige. Menneskeskapte klimaendringer har allerede ført til at verden har fått millioner av klimaflyktninger. Tall fra Flyktninghjelpen viser at det i 2016 var 8,6 millioner mennesker som flyttet på seg på grunn av krig og katastrofe, mens det var 19,2 millioner som flyttet på seg på grunn av naturkatastrofer. Vil man ikke ha innvandring til Norge, bør man derfor ikke være klimaskeptiker.

I følge Verdensbanken, blir minst 26 millioner mennesker hvert år fattige på grunn av naturkatastrofer. Menneskeskapte naturkatastrofer inntreffer stadig hyppigere. Det er kun et tidsspørsmål før de som rammes hardest vil spørre seg hvem som bør stilles til ansvar. Norge er et rikt nok land til å gå foran som et godt eksempel som tar ansvaret før det pålegges i Haag. Vi kan ikke lenger gjemme oss bak påstanden om at lille Norge ikke kan utgjøre en forskjell. Det kan vi.

Anna Kathrine Eltvik